Det er flere matvarer du ikke bør gi til babyen din. Det er noen matvarer som kan være skadelige for små barn, men de aller fleste avhenger av mengden. Her gir vi deg en oppsummering!
Det aller viktigste er at honning ikke skal gis til babyen din før fylte ett år! Nå anbefaler også myndighetene at du venter med mat og drikke med honning til 2 år fordi barnet ikke trenger det.
1. Honning – skal ikke gis til barn under 1 år
Honning kan inneholde sporer som kan utvikle seg til bakterier i babyens tarm. Bakteriene produserer en gift som fører til den alvorlige sykdommen spedbarnsbotulisme. Hvis du spiser honning rundt barn under 1 år er det viktig å vaske hender og bruke nytt bestikk bestikk for å unngå kryssforurensning.
2. Mat med tilsatt probiotiske bakterier – anbefales ikke til barn under 1 år
Fordi man ikke kjenner til langtidseffektene ved å jevnlig tilføre monokulturer av probiotika (melkesyrebakterier), anbefales ikke barn under 1 år å innta slike produkter. Dette omfatter hovedsakelig meieriprodukter tilsatt bakterier som for eksempel Cultura, Activia, Bio Q og Biola. Barn fra 1 – 3 år anbefales å begrense inntaket. Du kan lese mer om å gi probiotika til barn i dette innlegget.
3. Mat med høyt nitratinnhold: spinat, rødbeter, bladselleri, nesle – unngå til barn under 1 år
Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri og nesle er matvarer du ikke bør gi til babyen din. Disse matvarene inneholder store mengder nitrat. Nitrat finnes naturlig i alle planter, i varierende mengde. Nitrat omdannes til nitritt i kroppen og kan hemme transporten av oksygen. Små babykropper er spesielt utsatt fordi nitrat omdannes til nitritt som tas ekstremt raskt opp i blodet hos de små. Derfor er det lurt å vente med å gi store mengder av de grønnsakene som har de aller høyeste konsentrasjonene.
En smaksprøve i ny og ne går bra, så ikke fortvil om du allerede har gitt babyen din både spinat eller rødbeter. Det er nitrat i alle grønnsaker i varierende mengde men det er totalinntaket som teller.
I dette innlegget kan du også lese mer om oppvarming av spinat i restemat.
4. Kunstig søtning og søtningsstoffer – anbefales ikke til barn under 3 år
Kunstige søtstoffer inkluderer aspartam, acesulfam K, sukralose, cycklamat, sakkarin og steviolglykosid (stevia). Stevia inkluderes selv om denne kommer fra en plante, fordi det produktet vi kjøper i butikken er bearbeidet. Dette inkluderer også såkalte sukkeralkoholer, de søtstoffene som slutter på -ol, eksempelvis xylitol, sorbitol, maltitol og erytritol (sukrin).
Grunnen til å unngå det er at barn har lav kroppsvekt og at inntaket derfor lett vil overstige de øvre grenseverdiene for inntak som er satt av Mattilsynet. Vi vet heller ikke nok om effekten kunstige søtstoffer har på den viktige tarmfloraen som etableres de første 2 – 3 leveårene. Dette anbefales altså som et føre-var prinsipp.
Vi vil anbefale deg å begrense eller unngå søtningsstoffer også etter at barnet har fylt 3 år.
Eksempler på produkter tilsatt kunstig søtning er yoghurter og saft. Vær generelt obs på produkter merket som «uten tilsatt sukker» – da er ofte sukkeret fjernet, men erstattet med søtningsstoffer.
5. Rosiner – begrens til barn under 3 år
Det er mange som lurer på om rosiner er farlig og hvor mye som er trygt å gi.
Rosiner (både konvensjonelle og økologiske) inneholder en muggsoppgift som kalles okratoksin A (OTA). OTA fører ikke til forgiftning straks, men har uheldige langtidsvirkninger. Folkehelseinstituttet oppga i 2010 at tolerabelt daglig inntak for 1-2 åringer vil kunne overskrides ved å spise ca seks små esker (à 45 g) i uka. De anbefaler derfor at barn under 3 år ikke bør spise for mye rosiner. Et konstant høyt forbruk kan føre til at de får i seg for mye OTA. Varier og gi heller andre frukt og bær som snacks.
Her kan du lese hele anbefalingen om muggsoppgifter i rosiner.
Her kan du lese anbefalingen om å unngå rosiner tilsatt sulfitter.
6. Selvfanget ferskvannsfisk – anbefales ikke til barn under 5 år
På grunn av miljøforurensning kan visse typer ferskvannsfisk inneholde helseskadelige mengder av kvikksølv. Dette transporteres via luften til for eksempel fjellvann. Barn under 5 år bør derfor ikke spise selvfanget ferskvannsfisk.
7. Risdrikk og riskaker – anbefales ikke til barn under 6 år
Ris (både økologisk og konvensjonell) inneholder uorganisk arsen. Arsen finnes naturlig i miljøet vårt og kan tas opp av både planter og dyr. Risplanter er spesielt effektive i absorsjonsmetoden, noe som gjør at risprodukter ofte har høye mengder uorganisk arsen. Uorganisk arsen er giftig og kan være kreftfremkallende.
Mattilsynet advarer mot risdrikk og riskaker til barn under 6 år på grunn av et høyt innhold av arsen, men det kan være grunn til å begrense bruken av andre ris og risprodukter til små barn.
Babyen din får i seg mer mat i forhold til kroppsvekt enn det du gjør som voksen, noe som gjør at barnet ditt er ekstra utsatt for store mengder. Det finnes barnematprodukter basert på ris som (i følge produsentene) kan gis til babyen fra 4 måneder. Fra 2016 ble det satt grenseverdier for mengde uorganisk ris i produkter beregnet for barn. Det skal dermed være forholdsvis trygge verdier i barnemat. Lager du barnematen selv står du friere til å velge og variere ingrediensene.
Her kan du lese mer om arsen i ris.
8. Vilt (dyr) skutt med blyholdig ammunisjon – anbefales ikke til barn under 7 år
Vilt (fugl, elg, hjort, villrein, rådyr eller dåhjort) skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde rester av bly. Barn under 7 år bør ikke spise viltkjøtt hvor det er risiko for blyrester fra jaktammunisjonen fordi barn er mer følsomme for bly som er et giftig tungmetall som kan hope seg opp i kroppen over tid.
9. Lever til middag – anbefales ikke til barn under 10 år
Lever (fra alle dyreslag) inneholder mye av tungmetallet kadmium, som er naturlig å finne både i planter, dyr og sjømat. Inntak av for mye kadmium via lever gir ikke akutte forgiftninger, men kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for kreft over tid.
NB: Advarselen gjelder ikke leverpostei siden leverpostei allerede er med i beregningen av hvor mye kadmium vi får i oss gjennom et normalt kosthold. Leverpostei er et blandingsprodukt som inneholder mest lever fra svin. Svinelever inneholder lavere nivåer av kadmium enn lever fra dyr som beiter ute. Mattilsynets analyseresultater viser også lave nivåer av kadmium i leverpostei. Se lenger ned for anbefaling ang bruk av leverpostei.
Her kan du lese de nyeste anbefalingene for lever og leverpostei til barn.
10. Fiskelever og rognleverpostei – anbefales ikke til barn
Fiskelever og produkter av fiskelever (som rognleverpostei) inneholder høye nivå av miljøgiftene dioksiner og PCB på grunn av miljøforurensing. Mattilsynet anbefaler at barn ikke spiser dette.
I enkelte barnehager har vi opplevd at det har blitt servert rognleverpostei, fordi man ikke er kjent med denne anbefalingen, så dette kan være noe å sjekke opp i din barnehage.
11. Brun krabbemat – anbefales ikke til barn
Den brune innmaten i krabben, kalles epatopancreas, og tilsvarer krabbens lever. Her lagres altså miljøgifter og Mattilsynet fraråder barn å spise dette på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner, dioksinlignende PCB og også kadmium.
NB: Advarselen omfatter ikke hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) som har svært lavt fettinnhold og derfor inneholder lite dioksiner og PCB.
12. Knuste linfrø – bruk med forsiktighet eller unngå til barn
Linfrø inneholder stoffer som kan omdannes til blåsyre, som kan være skadelig. Mer av dette stoffet frigjøres når frøene knuses. Det er derfor ikke noe god ide å for eksempel bruke knuste linfrø på yoghurt eller ha det i smoothie hvor de blir knust.
Mengden reduseres ved varmebehandling (f eks hvis man bruker det i brød). Svenske myndigheter anbefaler i midlertid å unngå inntak av knuste linfrø selv når de er varmebehandlet. Norske myndigheter har ikke en like klar anbefaling, men gjengir de svenske på mattilsynet.no. Det anbefales derfor å bruke knuste linfrø med forsiktighet til barn. Som et referansepunkt skal voksne begrense inntaket til 1 – 2 ss daglig.
13. Kanel. Bruker du riktig type?
Det finnes nemlig to typer! Den vanligste typen kanel, såkalt kassiakanel inneholder mye kumarin. For mye kumarin kan over tid gi leverskade. Ceylon kanelen inneholder mye mindre kumarin enn kassiakanelen. Kanel er i mange tilfeller ikke merket med kaneltype men den vanligste typen er kassia, og hvis det ikke står ekte ceylon kanel kan du gå ut i fra at det er kassia – den er både vanligere og billigere.
Hvis du bruker kanel i babymat, er det altså viktig å være obs på både mengde og type.
Kassiakanel er en av matvarene du ikke bør gi babyen din, men du kan gi små mengder ceylon kanel. Bedre føre var enn etter snar, så hvis du ikke har kjøpt ceylon kanel enda finner du det i helsekost, utvalgte matbutikker eller på nett.
En ettåring bør ikke få i seg mer en 0,2 gram kassiakanel daglig – med andre ord, veldig lite. Til sammenligning bør ikke en voksen få i seg mer enn 1,4 gram (1/2 t-skje) kanel daglig før det anbefalte inntaket overskrides, så det er lurt for hele familien å bytte til ceylonkanel.
Her kan du lese hele anbefalingen om kanel.
14. Melk til de minste – unngå frem til 10 mnd, begrens frem til 12 mnd
Det anbefales av barn under ett år ikke bør få kumelk å drikke, eller få grøt kokt på melk. Det er blant annet fordi melk ikke inneholder jern, og raskt kan fortrenge annen mer jernrik mat som det er viktig å fokusere på når man starter med fast føde. Melk som drikke fyller også raskt opp magesekken.
Kumelk er også rikt på kalsium, og kalsium kan også direkte påvirke og redusere opptaket av jern.
En undersøkelse fra 2009 viste at nesten 20% av alle 2 åringer hadde lav jernstatus, så å fokusere på å gi barnet mat med lettopptakelig jern er viktig. Les mer om jern her.
Du kan gi små mengder syrnede meieriprodukter som yoghurt, kefir, rømme og ost fra 10 måneder, opp til en 0,5 dl/2 – 3 ss daglig. Melk å drikke og i grøt kan du gi fra 1 år dersom du ønsker, men det anbefales å begrense det, og maks 5 – 6 dl per dag.
Den samme anbefalingen gjelder for plantemelk – det inneholder ikke noe mer jern enn kumelk og vil også kunne fortrenge annen jernrik mat.
Her kan du lese hele anbefalingen om introduksjon av melk og meieriprodukter.
15. Salt – unngå å salte maten til barn under 1 år
Det frarådes å gi veldig salt mat eller å salte maten til barn under 1 år. De minste barna har en begrenset evne til å skille det ut og derfor skal man være ekstra påpasselig. Barn trenger litt salt, men som tommelfingerregel skal man ikke salte babymaten. Det er enkelt å unngå salt når du lager barnematen selv, ta av litt før du eventuelt salter maten til resten av familien. Les mer om salt til baby her.
16. Sukker – unngå til barn under 2 år
Høsten 2023 kom Helsedirektoratet med oppdaterte råd på anbefalt inntak av energi og næringsstoffer. Nå anbefales det å unngå mat og drikke med tilsatt og fritt sukker til barn under 2 år. Begrunnelsen er at de ikke trenger det og at det fortrenger annen næringsrik mat.
Hele denne anbefalingen kan du lese her.
Her kan du laste ned vår gratis babymatguide. Den er for deg som skal i gang med fast føde og lurer på akkurat hvilke matvarer du kan starte med.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg oss daglig på Instagram her.
Kilder
EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (CONTAM); Scientific Opinion on possible health risks for infants and young children from the presence of nitrates in leafy vegetables. EFSA Journal2010;8(12):1935. [42 pp.]. doi:10.2903/j.efsa.2010.1935
VKM (2016). Dietary exposure to inorganic arsenic in the Norwegian population. Assessment of the Panel on Contaminants of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM Report 2016: 11, ISBN: 978-82-8259-201-7, Oslo, Norway. Available online: www.vkm.no
Commission Regulation (EU) 2015/1006 of 25 June 2015 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels of inorganic arsenic in foodstuffs
VKM (2010). Risk assessment of coumarin intake in Norwegian population. VKM Report 2010: 09, ISBN 978-82-8259-005-1, Oslo, Norway. Available online: www.vkm.no
https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/a-vitamin-og-smabarn–blir-det-for-mye
https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/
https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kosthold-for-barn-og-unge/mellom-2-og-5-ar/#unnga-kunstig-sotstoff-til-sma-barn
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-under-ett-ar-bor-ikke-spise-honning
https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/barnemat/probiotika_til_barn_under_ett_aar.3000
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-og-unge/barn-under-3-ar-bor-ikke-spise-for-mye-rosiner
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/kan-sma-barn-fa-i-seg-for-mye-arsen-av-a-spise-ris
https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/miljogifter/mattilsynet_anbefaler_ikke_riskaker_til_smaa_barn.22454
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/gravid/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/begrens-inntaket-av-viltkjott-med-blyrester
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-under-10-ar-bor-ikke-spise-lever-som-middagsmat-ungdom-og-voksne-bor-begrense-inntaket-fra-vilt-og-sau
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-og-unge/unnga-hoyt-forbruk-av-kanel
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-brun-krabbemat
https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/spedbarn/
https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/gi_barna_sunne_drikkevaner
https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/blasyre-i-linfro