Ta deg tid til å lese denne og få hjelp til å ta en beslutning!
Helsedirektoratet anbefaler å velge magre meieriprodukter, men i ernæringsmiljøet stilles det spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for denne anbefalingen. Her er noen spørsmål som hjelper deg å ta en beslutning.
1. Hva byttes melkefettet ut med?
Veldig ofte byttes fettet ut med kunstige søtningsstoffer, sukker eller sukkerderivater, fiber og konsistensmidler. Altså fyllstoffer. Fett gir nemlig både smak og tekstur og en rundere munnfølelse, så når man tar det bort er man nødt til å erstatte det med noe for å gjøre produktet like smakfullt og appetittelig, men det er ikke nødvendigvis slik at stoffene man erstatter det med er så mye bedre. I tillegg betaler du like mye eller kanskje enda mer for mindre råvarer og mindre mat/energi.
2. Hva spiser du isteden?
Når vi spiser magre meieriprodukter istedet for de naturlig helfete meieriproduktene blir vi ikke like mette og må få den «tapte» energien fra annen mat.
Hva vi spiser mer av, avgjør i tillegg om anbefalingen om magre meieriprodukter gjelder i det hele tatt. Anbefalingen gjelder nemlig ikke når du spiser mer brødskiver, frukt eller frokostblanding istedet for melkefett. Fordi anbefalingen gjelder ikke når måltidet blir så magert at det gir deg mindre enn 25 energiprosent (E%) fra fett.
For eksempel: Et eple og en brødskive med mager leverpostei eller et måltid med mager yoghurt og frokostblanding.
Anbefalingen gjelder bare dersom du spiser mer planteoljer, margarin, nøtter eller fet fisk isteden for fettet fra meieriprodukter. Anbefalingen gjelder altså kun i visse tilfeller. De færreste er klar over det!
Likevel anbefaler Helsedirektoratet magre meieriprodukter som en generell regel fordi anbefalingen må være så enkel at alle forstår. En forenkling som kan skape forvirring.
3. Hva gir best svar – forskning på melkefett eller forskning på mettet fett?
Studier på melkefett alene viser at fete meieriprodukter er knyttet til lavere vekt, bedre metabolsk helse, mindre risiko for diabetes type 2 og mindre risiko for hjerte-karsykdom.
Likevel anbefaler Helsedirektoratet magre meieriprodukter fremfor fete. Hvordan kan det ha seg? Jo – anbefalingen baserer seg på forskning på mettet fett og tar ikke hensyn til forskning på melkefett.
Forskning på mettet fett viser at det «dårlige» kolesterolet senkes dersom det byttes ut med flerumettet fett. Denne forskningen skiller ikke på mettet fett fra f.eks prosesserte produkter som en pølse og mettet fett fra en mindre bearbeidet matvare som melk.
4. Naturlige råvarer eller ultraprosseserte produkter?
Vi mener at å spise mest mulig av råvarene slik de finnes i naturen, og at å velge minst mulig ultraprosseserte matvarer er gunstig for oss. Veldig mange av de magre meieriproduktene er kraftig bearbeidet for å fjerne det naturlig melkefettet og tilsatt andre mindre næringsrike fyllstoffer. Når det er sagt er det ikke slik at man kun må velge det ene eller andre. I de offisielle anbefalingene er det også plass til litt helfete meieriprodukter.
De minste barna trenger mer næringstett mat og mer fett i kosten sammenlignet med de andre næringsstoffene, og derfor kan det være gunstig å velge helfete meieriprodukter til de.
Dermed faller det seg mer naturlig for oss å anbefale, og selv velge helfete meieriprodukter fremfor de prosseserte magre produktene.
Hvordan påvirker mettet fett fra kosten kroppen
Nylig har det blitt publisert en ny modell for å forklare hvordan kolesterolnivåene i kroppen påvirkes av mettet fett fra kosten.
Kolesterol fra maten fører som regel ikke til mer kolesterol i blodet, men det gjør mye mettet fett i kosten. Hvorfor det er slik, har vært et ubesvart spørsmål. Det er dette den nylig foreslåtte HADL-modellen fra norske forskere foreslår en forklaring på. Forskerne bak hypotesen mener den logiske forlengelsen kan være at kolesteroløkning skapt av mettet fett i kosten ikke nødvendigvis er farlig. Økningen er tvert imot et tegn på at kroppen fungerer som den skal.
Forskerne peker på at det finnes en undergruppe kolesterolpartikler som ikke er problematiske. Det er denne undergruppen som øker når en frisk person spiser mettet fett. Hos pasienter i risikosonen for hjerte/kar-sykdom er det en annen type kolesterolpartikler som hoper seg opp og ender opp i åreforkalkninger. Denne typen problematiske kolesterolpartikler er ikke koblet mot mettet fett fra kosten.
Kort oppsummert om hva du bør velge: Om du velger magre eller fete meieriprodukter avhenger hva slags forskning som gir best svar, av måltidets sammensetning og hva du eventuelt spiser isteden. I tillegg bør man tenke på den totale mengden ultraprosseserte produkter.
Håper dette gav deg noen nyttige perspektiver for å ta en beslutning om hva du velger i din familie!
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
M. K. Zinöcker, K. Svendsen, S. N. Dankel, The homeoviscous adaptation to dietary lipids (HADL) model explains controversies over saturated fat, cholesterol, and cardiovascular disease risk, American Journal of Clinical Nutrition, januar 2021.