Miljøgifter i norske barn er en rapport fra Miljøbiobanken som igjen er en del av den norske mor-, far og barn undersøkelsen (MoBa). Denne rapporten ble publisert i september 2023, og her får du en oppsummering av hva de fant.
Først, hva er egentlig miljøgifter?
Miljøgifter er uønskede stoffer som kan påvirke helsen vår negativt. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i denne rapporten at helseeffektene av miljøgifter er undervurdert og at det kan være en trussel for både nålevende og kommende generasjoners helse.
Dette er et tøft og tydelig budskap om at vi må ta miljøgifter på alvor, og jobbe for å ta aktive valg for å begrense hvor mye av det vi utsettes for. Det er både et samfunnsansvar, men det finnes også ting vi foreldre kan gjøre selv, og det skal vi tipse deg om her.
Det er hovedsakelig uheldige langtidsvirkninger de er bekymret for ettersom dette blir et større problem jo mer som hoper seg opp i fettvevet.
Hvordan får vi i oss miljøgifter?
Miljøgifter finnes overalt, og er i praksis helt umulig å unngå helt så ikke tenk at det nødvendigvis er målet. Men, det er lurt å vite om de største kildene til de stoffene vi får i oss mest av slik at vi kan begrense eksponeringen for de.
Vi blir eksponert for miljøgifter gjennom mat, luft, drikkevann og forbrukerprodukter. Vi får det altså i oss via maten vi spiser, vannet vi drikker, luften vi puster og produkter vi tar i og har på huden.
Hva undersøkte de i denne rapporten?
I denne rapporten har de undersøkt urin-, og blodprøver fra 669 barn mellom 7 – 14 år.
De testet 81 forskjellige miljøgifter innenfor gruppene ftalater, fenoler, ikke-persistente pesticider og flammehemmere, akrylamid, persistente pesticider og flammehemmere, per- og polyfluor alkylstoffer (PFAS), og polyklorerte bifenyler (PCB) ble målt i barna.
Hva fant forskerne?
En lang rekke miljøgifter ble funnet i prøvene fra de fleste barna, og nivåene er stort sett i tråd med det som er funnet i barn i andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Barna hadde et kosthold som var i tråd med de nasjonale kostholdsanbefalingene, men inntaket av bær, frukt og grønnsaker var lavere enn anbefalt.
De fleste barna hadde nivåer av miljøgiftene som er godt under det som ansees som trygt med unntak av BPA i urin og PFAS i blod.
-
- Hele 99,6% av barna hadde nivåer over det som det europeiske mattrygghetsorganet EFSA anseer som trygt av bisfenol A (BPA) i kroppen.
- 28,6% av barna hadde nivåer over det som EFSA anser som trygt for per- og polyflour alkylstoffer (PFAS).
Hva er BPA og hvor finner vi det?
Bisfenoler er et industrifremstilt kjemisk stoff som finnes i flere ulike produkter.
Det brukes både som byggestoff og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast.
Polykarbonat er en type hard plast som er fast, gjennomsiktig og motstandsdyktig. Den brukes ofte til oppbevaringsbokser for mat og drikke og servise som tallerkener og kopper.
Den brukes også i leker, den harde delen av tåteflasker og kosmetikkemballasje.
BPA brukes også
- Som belegg på innsiden av hermetikkbokser som å ha et beskyttende lag mellom mat og metallet.
- I produksjon av epoksybelegg som brukes på metaller for å forhindre rust
- I enkelte kvitteringer
- I medisinsk utstyr som benyttes på sykehus
Vi kan også få i oss BPA via husstøv.
Hvorfor er BPA uheldig for helsen?
BPA er et såkalt hormonhermende stoff. FHI skriver at BPA har vært mistenkt for å ha helseskadelige effekter på blant annet nervesystem, reproduksjonsevnen og adferden vår. I tillegg kan det ha påvirkning på overvekt og regulering av blodsukkeret.
Hva er PFAS og hvor finner vi det?
PFAS er en stor gruppe syntetiske, såkalte fluorerte stoffer.
De brukes nesten overalt og forhindrer vann, fett og flekker å trenge inn i andre materialer.
Det brukes blant annet som impregneringsmidler i klær og andre tekstiler, kosmetikk, slipp-belegg i teflonpanner og skismurning.
De aller meste får vi i oss gjennom mat og drikke, som for eksempel fisk og skalldyr men også frukt, grønt, kjøtt og egg.
Fostere får det også overført via navlestrengen og barn som ammes får det via morsmelken.
Vi kan også få det via luft, støv og via huden ved å ta på produkter som inneholder PFAS.
Hvorfor er PFAS uheldige for helsen?
FHI skriver at enkelte typer PFAS kan forstyrre immunforsvaret. Noen kan også hemme fosterutviklingen.
Hva kan vi gjøre for å få i oss mindre BPA og PFAS?
Tallene fra denne rapporten viser at vi trenger tiltak for å redusere eksponeringen for disse stoffene. Det bør komme tiltak på samfunnsnivå, men det er også ting vi selv kan gjøre nå:
- Begrense mengden kosmetikk og hudpleieprodukter til deg selv og barna. Bytt ut vanlige produkter med så rene produkter som mulig, svanemerkende og økologiske varianter.
- Bytt ut plastemballasje med metall og glass – det er tryggere materialer å oppbevare mat i.
- Bytt ut gladpack/plastfolie med voksark.
- Støvsuge ofte.
- Ikke ta kvitteringer eller la barna ta på kvitteringer.
- Bytt ut teflonpannen med støpejernspanne.
- Bytt ut drikkeflasker i plast med rustfritt stål.
- Bytt ut matbokser i plast med rustfritt stål eller silikon.
- Kjøp yttertøy uten fluorkarboner (spør produsentene).
- Spis variert – det fordeler eksponeringen av ulike miljøgifter istedenfor at det blir mye av noe.
- Ikke overdriv inntaket av fet fisk, og ta heller et kosttilskudd med fiskeolje av god kvalitet for å tilføre de lange omega-3 fettsyrene.
De minste barna er mest sårbare, fordi de er i sin aller viktigste vekstfase. Det er derfor lurt å være ekstra oppmerksom på hvilke kilder de blir eksponert for, og prøve å begrense dette.
Endelig er vår helt egen Bare Bra Barnemat matboks på lager, den er naturligvis i trygg metall og helt lekksikker. Du finner den her.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
https://www.fhi.no/publ/2023/miljogifter-i-norske-barn/
https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fakta/bisfenol-a-og-helserisiko—faktaar/
https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/
