Igår kom rapporten «Vet vi hva de minste spiser?» fra Forbrukerrådet. Et betimelig spørsmål når vi ser resultatene av rapporten.
Her har de sett på den ernæringsmessige sammensetningen og promoteringen av utvalgte produkter fra babymathyllen i matbutikken. De har brukt en modell fra WHO for næringsinnhold, markedsføring og merking for å vurdere produktene.
Resultatene viste at hele 38 av 43 inkluderte produkter hadde:
1. upassende påstander og/eller
2. produktnavn som ikke reflekterte innholdet korrekt
Dette handler altså både om innholdet i produktene, og om det som står på emballasjen til produktene.
Jo, at det ikke er så lett å navigere i butikkhylla. Og det kjenner til og med vi på. Med ernæringsutdannelse i baklomma, og mange års erfaring som småbarnsforeldre på jakt etter gode produkter til barna våre, kan også vi stå der og klø oss i hodet og lure på hva «nedbrutt hvetemel» egentlig betyr.
Produktene i babymathylla har noe av den strengeste reguleringen, men likevel er ikke alt som det bør være.
Forbrukerrådet trekker blant annet frem disse utfordringene:
Unaturlig og unødvendig søt mat
Mange babymatprodukter er tilsatt store mengder frukt. Dette er most til puréer eller kokt ned til fruktjuicekonsentrater. Produksjonsmetoden gjør at mer sukker frigjøres og blir til fritt sukker. Helsedirektoratets anbefaling er at produkter med fruktjuicekonsentrat ikke serveres til barn under 2 år. Flere mener at «fruktpurè» også spesifikt burde bli nevnt – i og med at det i praksis er det samme.
Forrige dagen oppdaget vi at Meny nå kaller kategorien med babysmoothie for «barnedessert». Et beskrivende navn tenker vi!
Flere typer grøt, spesielt de fra Nestlè, er tilsatt «nedbrutt hvetemel». Disse grøtene hadde også høyere målte nivåer av maltose som gir en søt smak. Forbrukerrådet skriver at de reagerer på at disse produktene er merket med «uten tilsatt sukker» og mener at regelverket bør endres.
Flere av babymatproduktene har navn som ikke gjenspeiler innholdet på en korrekt måte. Dette gjelder kanskje spesielt babysnacks som ofte er basert på stivelsesholdig mel, og kun inneholder noen få prosent med frukt, bær eller grønnsaker. Samtidig er det innholdet av frukt, bær og grønnsaker som blir fremhevet på forsiden av produktet. Vi har tidligere skrevet om slik snacks til baby her.
Mange produkter bruker ord og uttrykk som skal gi oss foreldre trygghet på at produktet er et trygt og smart valg for de små babyene våre. Eksempler kan være «100% naturlig», «ikke tilsatt sukker» eller «ernæringsmessig balansert». Forbrukerrådet fremhever at de ønsker strengere regulering av hva som er lov å skrive på produktene.
Hva kan vi gjøre?
Være en bevisst forbruker, og snu på produktene i matbutikken. Les innholdsfortegnelsen. Ikke sluk helsepåstandene som er skrevet på rått. Still spørsmål til produsentene. Har du tenkt på at helsepåstander kun står på produkter, og aldri på råvarer? En helsepåstand er ofte et uttrykk for å legitimere behovet for produktet.
Lag mat selv. De trenger ikke å være komplisert. Enkel mat av næringsrike råvarer er mer enn nok. Da vet du akkurat hva du få og slipper du å bli lurt av produkter som utgir seg for å være bedre enn de egentlig er. Og så sparer du penger, fordi ofte er det dyrere å kjøpe ferdig babymatprodukter enn å lage de selv.
Vil du lære mer om hvordan du tar gode valg på butikken? Bli med oss på gratis foredrag på nett her.
Nettbutikken vår finner du her.
Få daglig inspirasjon fra Bare Bra Barnemat på Instagram her.
Kilder
https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/for-darlig-merking-av-barnemat/
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/referanseverdier-for-energi-og-naeringsstoffer
Ernæringsrådgiver i Bare Bra Barnemat med mastergrad i human ernæring, og fagansvarlig i medlemsportalen vår Barnematfabrikken. Mamma til to gutter og opptatt av å hjelpe deg med å lage mat med næringsrike råvarer!