Slik påvirker tarmfloraen barnet ditt
For ikke lenge siden ble tarmen sett på som et organ som var separert fra resten av kroppen. Det som skjedde i tarmen, ble i tarmen. I dag viser ny kunnskap det helt motsatte – tarmen snakker med hjernen og tarmfloraen spiller en helt sentral rolle i utviklingen av immunforsvaret. En god tarmflora er som en flokk med gode voktere som beskytter barnet ditt mot skadelige stoffer og virus som ikke skal inn i kroppen. Ny kunnskap viser også at viktige hormoner produseres i tarmen – blant annet søvnhormonet melatonin og kortkjedede fettsyrer som styrer appetitt. Søvn og appetitt kan altså påvirkes av tarmflora.
Problemet er at tarmfloraen vår har endret seg – vi har mistet mangfoldet av bakterier og visse bakteriestammer som vi trenger for å holde oss friske.
Tarmfloraen har endret seg med måten vi lever på
En av faktorene som påvirker tarmfloraen er maten vi spiser. Før ble det servert hjemmelaget mat på alle bord og det å være husmor var regnet som en fulltidsjobb. Idag skal mor satse på karriere og tidsklemma gjør at mange knapt har tid til å skjære opp en paprikaskive til det ferdigkjøpte brødet. Det er ikke bare mangel på tid som har endret spisevanene våre – barnematindustrien har skapt et inntrykk av at de minste er fullstendig avhengig av barnemat fra butikk for å dekke næringsbehovet. For bare 10 år siden fantes hverken klemmeposer eller hirsepinner på markedet, men idag har det blitt så vanlig at det er vanskelig å forestille seg en verden uten.
Vi har blitt så avhengig av ferdigmaten at hele 60% av maten vi spiser idag er ultra-prosessert (1). Dette er et stort skifte fra å spise 100% hjemmelaget mat.
Hva er ultra-prosessert mat og hva er problemet med den?
Ultra-prosessert mat er ofte matvarer vi ser på som helt «normale» – for eksempel frokostblandinger, margarin, kjøpegrøt, energibarer og pølsebrød. Kjennetegnet på ultra-prosessert mat er at den ikke ligner særlig på maten slik vi finner den i naturen. Den har gjennomgått mange “behandlinger” fra jord til bord – oppvarming, omforming og tilsetning av stoffer som skal forbedre smak, holdbarhet, konsistens og farge. Problemet er at noen tilsetningsstoffer og «behandlinger» kan påvirke tarmfloraen.
Gi barnet ditt mest mulig uprosesserte råvarer
En maiskolbe (uprosessert råvare) blir etter mange “behandlinger” til en maispinne (ultra-prosessert). Midt i mellom disse to har vi mais på boks (prosessert). Om du vil gi barnet ditt god tarmflora vil du gi mest mulig uprosesserte råvarer og minst mulig ultra-prosesserte matvarer. Prosesserte matvarer er noe midt i mellom disse to og er helt greit å gi. Om du lager hjemmelaget vil du automatisk bruke flere uprosesserte råvarer.
Hvor viktig er tarmfloraen egentlig?
Det kan virke som at det finnes en jungel av råd å følge – og nå skal vi ta hensyn til tarmfloraen også? Det trenger ikke å være så vanskelig. Om vi tenker på tarmhelse som en «inngangsport» til god helse vil mange av de gode effektene følge automatisk. En god tarmflora kan beskytte barnet ditt mot overvekt – en norsk studie fant en sammenheng mellom tarmflora ved 2 års alder og BMI ved 12 års alder (2). En annen studie viste at bakteriefrie mus spiste 30% mer enn mus med en normal tarmflora (3). Sannsynligvis kan du redusere risikoen for vanlige livsstilssykdommer ved å fokusere på god tarmflora – ubalanse i tarmfloraen er nemlig fellesnevneren til alle sykdommene i listen nedenfor (4). Vi kan trygt si at tarmhelse er kommet for å bli og Høyskolelektor Marit Kolby Zinöcker mener at selve definisjonen på «sunn» mat bør ta utgangspunkt i hvordan maten påvirker tarmflora.
| Disse sykdommene er knyttet til ubalanse i tarmflora |
| IBS (irritabel tarm) |
| IBD (chrons, ulcerøs kolitt) |
| Cøliaki |
| Tarmkreft |
| Overvekt, type 2 diabetes, metabolsk syndrom |
| Allergi og astma |
| Lupus |
| Leversykdom |
| AIDS |
| Autisme, Parkinsons, sykdommer knyttet til humør og kronisk smerte |
Dette kan virke skremmende, men på den andre siden er det veldig nyttig å vite. Når du skjønner hvor viktig tarmhelse er – blir det også lettere å ta grep. Når du tar grep får du enorme muligheter til å påvirke helsen til deg og din familie. Du får et stort fortrinn sammenlignet med andre som ikke vet.
Dette påvirker tarmfloraen til barnet ditt
Medisinbruk, fødselsmetode, hygiene, kontakt med dyr og amming påvirker også tarmhelsen til barnet ditt. Du kan kanskje ikke kontrollere om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt, men du kan påvirke maten og vanene barnet ditt tar med seg videre i livet.
Her kan du lese mer om hva Stine skulle ønske hun visste om tarmstyrkende babymat etter at datteren hennes ble født med keisersnitt.
| Dette har vi kontroll over |
Dette har vi noen ganger kontroll over |
Dette har vi sjelden kontroll over |
| Innføring av fast føde påvirker tarmflora drastisk |
Amming er positivt for tarmhelsen |
Vaginal fødsel er mer positivt for tarmhelse enn keisersnitt |
|
Medisinbruk, spesielt antibiotika, er negativt for tarmhelsen |
Opphold på nyfødtintensiv er ikke positivt for tarmhelsen |
Hva kan jeg gjøre for at barnet mitt skal få god tarmhelse?
En god tarmflora kjennetegnes av stor variasjon og stor mengde av gode bakterier. Når du gir barnet ditt uprosesserte råvarer, spesielt de som er rike på fiber, mater du de gode bakteriene som bor i den lille tarmen. En såkalt “buddha bowl” med mange råvarer i ulike farger er et eksempel på mat for de gode bakteriene.
Gulrotsuppe med søtpotet, gurkemeie og koriander som kan gis fra 6 måneder finner du her.
Oppskrift på tarmstyrkende sjokoladepålegg finner du her.
Vil du vite mer om hvordan du kan opprettholde en god tarmhelse kan du se livesending om tilsetningsstoffer du bør unngå her.
https://www.facebook.com/barebrabarnemat/videos/2508708022693828/
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på instagram her.
Klem fra Stine
Referanser
(1) Solberg SL, Terragni L, Granheim SI. Ultra-processed food purchases in Norway: a quantitative study on a representative sample of food retailers. Public Health Nutr. 2016;19(11):1990–2001.
(2) Stanislawski, M., Dabelea, D., Wagner, B., Iszatt, N., Dahl, C., Sontag, M., Knight, R., Lozupone., C., Eggesbø, M. (2018). Gut Microbiota in the First 2 Years of Life and the Association with Body Mass Index at Age 12 in a Norwegian Birth Cohort. Hentet fra: https://mbio.asm.org/content/9/5/e01751-18
(3) Hoverstad, T & Midtvedt, T. Short-chain fatty acids in germ free mice and rats. J.Nutr. 116, 1772-1776 (1986)
(4) Food funct., 2015, 2424-2439
(5) Sentrale hendelser som påvirker tarmflora
Karlsson CL et al. Pediatr res. 2011;70(3):282-6
Dominguez-Bello MG et al. PNAS. 2010;107(26):11971-5
Nature 572, 423-424 (2019) doi;10.1038/d41586-019-02348-3
Sevelsted, A et al. H. Pediatrics 135, e92-8 (2015).
