Skrevet av Stine Pedersen Svarthe en bachelor i ernæring Bare Bra Barnemat, Maja Skogstad master i samfunnsernæring – og Marit Kolby Zinöcker er ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole.
Er det “snilt” å gi is og andre ultra-prosesserte matvarer til barn?
“Skal den ungen bare få brokkoli og havregryn resten av livet”?
Denne kommentaren fikk en mamma som takket pent nei til en is til sin åtte måneder gamle baby den 17. Mai.
Mammaen hadde lyst til å vente med å innføre is – dessuten var babyen storfornøyd med å få suge på noen mangobiter.
Familiemedlemmet derimot, var tydelig fornærmet ut ifra kommentaren å bedømme. Så hvem skulle isen egentlig være til glede for? Den som gir eller den som får?
La oss gjøre en øvelse. Siden kroppen til en treåring bare er 1/5 av kroppen til en voksen, vil 1 krone-is til en treåring tilsvare 5 krone-is til en voksen.
Vi kjenner instinktivt på oss at 5 is til en voksen er for mye. Er personen overvektig, vil vi kanskje til og med se dømmende på vedkommende for å ikke begrense inntaket av usunn mat. Men når vi gir en kroneis til et barn, føler vi oss snille.
Det kan være lett å glemme at du gir mer enn «bare en is». Du gir også vaner og smakspreferanser. De vanene og smakspreferansene som dannes når barna er små følger med inn i voksenlivet. Det kan for eksempel bli utfordrende å gi en hjemmelaget smoothie-is etter en supersøt is fra butikken.
Det kan også være lett å glemme at det er flere som ønsker å gi is og at det ikke blir «bare en is».
Barnehageansatte vil gi is “fordi det er varmt”.
Venner vil gi is for å glede barnet som kommer på besøk.
Besteforeldre og svigerforeldre vil gi is “fordi det må være lov å kose seg”.
Til sammen kan vaner, et stort sosialt press om å gi usunn mat og det faktum at usunn mat tilbys på arenaer barna våre tilbringer store deler av dagen gjøre at ballen begynner å rulle mot et kosthold dominert av ultra-prosessert mat – som is også er en del av.
Faktum er at i et “vanlig norsk kosthold” i dag, er 60% av matvarene vi kjøper ultra-prosessert(1). Dette er en utfordring fordi ultra-prosessert mat er knyttet til overvekt og metabolske sykdommer som følger med. Nylig ble det publisert en lederartikkel fra European Childhood Obesity Group, som konkluderer slik: Det har virkelig blitt vanskelig å rasjonalisere det å ikke ta et klart, universelt, standpunkt om å unngå ultra-prosessert mat i vårt arbeid for å forebygge og behandle overvekt hos barn, nå som vi har evidens for at dette fungerer (2). Et kjennetegn på ultra-prosessert mat er at råvarer er helt eller delvis byttet ut med tilsetningsstoffer.
Kremfløte og eggeplomme er byttet ut med skummetmelkpulver og tilsetningsstoffer
Der tradisjonelt fremstilt iskrem er laget av kremfløte, eggeplomme, sukker og vanilje, er den moderne, billige isen laget av skummetmelkspulver, flere ulike typer sukker, mysepulver og konsistensmidler som karragenan og karboksymetylcellulose. Det er ikke en ubetydelig forskjell.
Oppskrifter på SUNNERE IS til barna
22 oppskrifter på naturlig søte iskremer, 14 deilige smoothier, iskaffe og hjemmelaget granola - i forhåndssalg nå!
Tilsetningsstoffet karragenan
I is fungerer karragenan utmerket for å gi en munnfølelse av tykk konsistens. Studier på Karragenan (E407) viser at stoffet kan gi tarmbetennelse i forsøksdyr (3). Ved å kombinere karragenan med fett og sukker blir effektene enda større hos mus (4).
Tilsetningsstoffet karboksymetylcellulose
Karboksymetylcellulose brukes også i is. Studier på karboksymetylcellulose (E466, E467) har vist at stoffet – i doser som anses som trygge – kan gi tarmbetennelse og metabolsk syndrom i mus (5,6) Forfatterne av disse studiene skriver at det er sannsynlig at dette tilsetningsstoffet kan forklare noe av økningen i inflammatorisk tarmsykdom i nyere tid, der Norge har høyest forekomst i verden.
Hvordan kan det ha seg at disse stoffene er tillatt og anses som“trygge”?
Normalt sett testes ikke tilsetningsstoffer for påvirkning på tarmhelse og er ikke et kriterium for godkjenning. Slik kan det ha seg at disse tilsetningsstoffene godkjennes og finnes i “helt vanlige” matvarer på butikken.
Det er et paradoks at disse tilsetningsstoffene ikke er lov i produkter definert som barnemat, men at de likevel finnes i produkter som barn spiser mye av.
Hva skal vi gjøre mens vi venter på klare svar?
Mens vi venter bør vi være føre var. Tarmfloraen etableres innen barnet er 2-3 år gammelt og en endret tarmflora i barndommen lar seg ikke nødvendigvis reparere i voksen alder.
Det finnes bedre alternativer og det finnes is-produsenter som lager is uten karragenan og karboksymetylcellulose. Gjennom forbrukermakt kan vi etterspørre tryggere alternativer og skape endringer – slik vi gjorde med narasin i kylling og palmeolje i flere matvarer.
Lag hjemmelaget is til barna, eller kjøp kvalitetsis uten skadelige tilsetningsstoffer. Og uansett hvilken strategi du velger, husk på at du gir en mengde som er tilpasset en liten mage, og at du lar is være unntaket i kostholdet. Da er du snill mot barna på ekte.
Kilder
(1) Solberg et al. 2015. Ultra-processed food purchases in Norway: a quantitative study on a representative sample of food retailers. Cambridge University Press.
(2) Khandpur N, Neri DA, Monteiro C, Mazur A, Frelut M-L, Boyland E, et al. Ultra-Processed Food Consumption among the Paediatric Population: An Overview and Call to Action from the European Childhood Obesity Group. Ann Nutr Metab. 2020 Apr 28;1–5.
(3) Martino et al. 2017. Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome.Front Pediatr.
(4) Bhattacharyya et al. 2015. Exposure to Common Food Additive Carrageenan Alone Leads to Fasting Hyperglycemia and in Combination with High Fat Diet Exacerbates Glucose Intolerance and Hyperlipidemia without Effect on Weight. J Diabetes Res.
(5) Swidsinski et al. 2009. Bacterial overgrowth and inflammation of small intestine after carboxymethylcellulose ingestion in genetically susceptible mice.
Inflammatory Bowel Disease.
(6) Chassaing et al. 2015. Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Nature.
Skrevet av Stine Pedersen Svarthe en bachelor i ernæring Bare Bra Barnemat – Maja Skogstad master i samfunnsernæringog, Marit Kolby Zinöcker er ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på instagram her.
Oppskrifter på SUNNERE IS til barna
22 oppskrifter på naturlig søte iskremer, 14 deilige smoothier, iskaffe og hjemmelaget granola - i forhåndssalg nå!