De fleste har hørt at høyt saltinntak ikke er positivt for helsen, og er bekymret når barnet har spist noe salt. Hvor farlig er det egentlig når barnet har spist noe salt? Hvor mye er trygt og hvordan redusere inntaket hvis det blir for mye?
Først kan vi berolige med at det ikke er slik at barn overhodet ikke skal ha salt; kroppen trenger salt, men i begrensede mengder, og barn skal ha mindre enn voksne. Det er derfor ingen stor krise om barnet ditt en dag har fått i seg litt av middagsmaten til de voksne som inneholdt salt, eller spist et saltkorn.
Det som er viktig er å ha en bevissthet rundt typisk salt mat og prøve å unngå disse, og ta av mat til barnet før du salter det når du lager en rett til hele familien. Husk også å sette saltbøssen unna barnehendene.
Hva er salt?
Salt (NaCl) er bygget opp av natrium (Na) og klorid (Cl), og for å gjøre det litt mer komplisert er det slik at 1 gram salt inneholder 0,4 gram natrium. 1 gram natrium tilsvarer 2,5 gram (g) salt.
Trenger vi salt?
Ja, salt er faktisk livsviktig, blant annet for regulering av væskebalansen. En voksen kropp har behov for ca. 1,5 g (0,6 g natrium) om dagen for at kroppen skal fungere optimalt. For barn fra 2 til 10 års alder bør saltinntaket begrenses til 3–4 g per dag. Fra 1 – 2 år bør saltinntaket være maks 2 g daglig. Barn mellom 6 – 12 måneder bør ha et maksimalt inntak på ca 1,6 g daglig, og for de aller minste, altså rundt 6 måneders alder bør det være ca 1,2 g salt per dag.
For å illustrere det: en teskje vanlig bordsalt tilsvarer ca 5-6 gram, og spedbarn skal altså ikke ha i seg mer enn ca 1/3 av en teskje daglig.
Hvordan påvirker høyt saltinntak helsen?
Det er særlig natriumet i salt som kan være uheldig for helsen, og det har betydning for regulering av blodtrykket. Høyt saltinntak er assosiert med høyt blodtrykk som igjen kan øke risikoen for hjerte-kar sykdom. For spedbarn er ikke nyrene godt nok utviklet, og de har en begrenset evne til å skille ut overskudd av natrium. Dette er hovedgrunnen til at man skal være forsiktig med salt mat til de minste.
Voksne nordmenn spiser ca 10 g salt daglig, noe som tilsvarer én toppet teskje salt. For voksne er det ikke anbefalt å spise mer enn 5 g, altså ca en halv teskje. Høyt inntak av salt mat kan også gi smakspreferanser senere i livet som bidrar til et mindre sunt kosthold, fordi ferdigmat ofte har kraftigere saltsmak.
Ulike typer salt
Det finnes ulike typer salt i dagligvare og helsekost; vanlig bordsalt, mineralsalt, grovt og fint havsalt, krystallsalt (for eksempel himalayasalt), gourmetsalt (for eksempel maldonsalt) og urtesalt.
Vanlig bordsalt er raffinert og bearbeidet og inneholder stort sett kun natrium og klorid. Dette er også ofte tilsatt antiklumpemiddel som noen ønsker å unngå. På den andre siden fjerner raffineringsprossesen også uønskede stoffer som kanskje forbli i de uraffinerte typene. Noen bordsalt er bleket, og det fremstår derfor hvitere enn for eksempel havsalt som ikke er bleket, og naturlig
gråere i fargen.
I mineralsalt som for eksempel Seltin og Jozo har man byttet ca halvparten av natrium med kalium, men det er heller ikke uproblematisk å spiser store mengder av dette. Kalium virker motsatt av natrium, og er vanndrivende i større mengder.
Havsalt og himalayasalt har ca 1% lavere natriuminnhold enn vanlig bordsalt, og et litt høyere innhold av andre sporstoffer og mineraler. Dette kommer av at det er uraffinert og dermed mindre bearbeidet. Himalayasalt har for eksempel et naturlig innhold av jern, som gir den rosa fargen.
Når det gjelder gourmetsaltet er det primært produksjonsmetoden og formen som skiller disse spesialsaltene fra vanlig havsalt.
Urtesalt er en blanding av havsalt og tørkete, malte urter og grønnsaker. Krystallsalt og gourmetsalt er ofte relativt mye dyrere enn vanlig raffinert bordsalt.
Det kan være kjekt å vite at fordi saltkrystallene er ulike, vil vekten også være forskjellig. Vanlig bordsalt veier ca 6 g per teskje, grovt salt og havsalt veier 5 g, og flaksalt kun veier 3 g.
I matindustrien brukes andre typer salt med natrium til blant annet konservering, deriblant natriumsitrat (E331), natriumnitrat (E251), natriumbenzoat (E211) og natriumglutamat.
Hva er hovedkildene til salt?
Salt brukes hovedsakelig som et konserveringsmiddel og smaksstoff. Industriproduserte produkter bidrar gjennomsnittlig med 75% prosent av saltinntaket vårt, mens salt vi tilsetter selv i selve matlagingen eller ved bordet utgjør ca 5 – 10%.
Typiske matvare som inneholder mye salt
- Brød og brødvarer (en av våre hovedkilder fordi vi spiser mye brødmat)
- Ost
- Fiskekaker
- Spekemat
- Kjøtt- og fiskepålegg
- Farseprodukter; pølser, karbonader, kjøttboller
- Salt snacks; nøtter, chips
- Hel og halvfabrikat middagsmat
- Kullsyreholdig vann har ulikt saltinnhold
- Blandingskrydder; buljongpulver og terninger, Aromat, tacokrydder, sitronpepper,
piffi og grillkrydder, grillsauaser, soyasaus, fiskesaus
Gjennom Saltpartnerskapet har matbransjen forpliktet seg til å bidra å redusere
på saltinntaket i Norge, og det skal reduseres med 20 prosent innen 2021 og 30
prosent innen 2025.
Hvordan redusere og ha kontroll på saltinntaket til barna?
- Det første året bør man ikke salte maten til barn. De bør heller ikke tilbys
mat som inneholder mye salt.
- Det er lurt å begrense inntaket av ferdigmat og lage så mye som mulig av
maten selv. Da salter du eventuelt selv og man har et klarere inntrykk av
hvor mye salt man faktisk får i seg.
- Bak brød selv hvis du har mulighet, og reduser gjerne litt på inntaket av
brødmat. Server for eksempel egg, yoghurt med müsli, grøt, og tilsett
mer frukt, bær og grønnsaker til frokost, lunsj eller kvelds isteden.
- Bruk ferske råvarer av god kvalitet, spesielt de som er i sesong. Når
maten er i sesong smaker den mer. Frosne grønnsaker er gjerne fryst i
sesong, så dette er et godt alternativ.
- Reduser på kjøttpålegg, farseprodukter og bearbeidete kjøttvarer og velg
rene kjøttstykker.
- Unngå blandingskrydder, og bruk ferske eller tørkede urter i maten:
ferske bladurter, hvitløk, løk, chili, ingefær, lime og sitron. Sitronsaft kan
faktisk erstatte noe av saltet i en rett.
- Sjekk saltinnholdet i maten du kjøper, det skal alltid
Visste du at tacokrydder er en saltbombe? Lag ditt eget tacokrydder her.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/kostrad-spis-mindre-salt/
https://www.lhl.no/et-sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/salt/jalesalt-er-ikke-sunnere/
https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/fast-fode-til-babyen/
https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/kostrad-spis-mindre-salt/#slik-folger-du-kostradet
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-tilforsel-av-energi-og-naeringsstoffer-til-spedbarn-611-maneder/saltnatrium-for-barn-under-
