Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» blir utgitt av Helsedirektoratet rett før jul hvert år, og gir oss en pekepinn på hvordan kostholdet til den norske befolkningen er. Her får du en oppsummering!
Tallene er fra året før, og basert på matforsyningsstatistikk og engrostall, altså hva vi har hatt tilgang til og ikke hva vi faktisk har spist. De inkluderer også data fra kostholdsundersøkelser.
Dette er det første normale året etter covid pandemien, for under pandemien endret vanene våre seg fordi vi blant annet var mye mer hjemme. Det er derfor naturlig å sammenligne disse 2022-tallene med 2019-tallene, og ikke bare året før (2021).
Hvordan er det norske kostholdet?
Oppsummert har vi ikke den fremgangen vi ønsker og vi er langt unna å nå målene som er satt i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017 – 2023). I stedet for en ønsket økning i inntaket av enkelte matvaregrupper, er det en nedgang flere steder.
Tabell fra Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2023»
Korn
Målet i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold var en 20% økning i inntaket av grove kornprodukter, men inntaket har vært på relativt likt nivå de siste årene så vi er veldig langt unna en 20% økning. Inntaket økte med 1 kg per person under pandemien, men nå er det tilbake på 2019 tall. Under pandemien fikk mange seg surdeigsbaking som hobby og mange hadde antagelig mer tid til å bake brød hjemme.
I 2024 har vi lyst til å inspirere enda fler til å lage hjemmelaget brødmat. Det handler om å finne en oppskrift man liker og få inn en god rutine. Det skal være enkelt og næringsrikt. Dessuten er det ofte mye billigere! Her finner du oppskrift på jernrikt brød, og her finner du oppskrift på superenkle rundstykker.
Bær, frukt og grønnsaker
I nasjonal handlingsplan er det også en mål om 20% økning i inntaket av frukt og grønnsaker, men dessverre går dette inntaket nedover. Vi spiser nå 3,5 kg mindre grønnsaker og 4 kg mindre frukt og bær per person enn i 2019.
Undersøkelsen «5 a day europe» viser det samme: at vi spiser for lite frukt og grønt i forhold til den nasjonale anbefalingen. Voksne spiser gjennomsnittlig 2,9 porsjoner og barn 3,2 porsjoner frukt og grønt om dagen. Blant annet spiser vi stadig mindre grønnsaker til middagsmåltidet.
Opplysningskontoret for frukt og grønt tror at nedgangen skyldes dyrtid og en presset privatøkonomi.
Her finner du våre beste tips for å få inn mer frukt og grønt i hverdagen.
Når det gjelder potet spiser vi mer bearbeidet potet, og mindre matpotet – og her bør helst kurvene endres. Vi bør spise mer kokt og ovnsstekt potet, og mindre fritert.
Fisk og sjømat
Inntaket av fisk går nedover, og er 1 kg lavere per person, selv om vi også her ønsker en 20% økning i inntaket.
Her finner du oppskrift på våre superpopulære og smakfulle fiskekaker. Lag dobbel porsjon og frys ned. Disse kan du servere til babyen din, ha med i matpakka eller selvfølgelig servere til middag. Hvit fisk er blant annet en god kilde til jod som er spesielt viktig for kvinner i fertil alder, og små barn.
Kjøtt
Kjøttkonsumet vårt har gått nedover fra pandemiårene, men er fortsatt over 2019 nivåene. Når kostholdsrådene revideres neste år vil det antageligvis komme en enda tydeligere anbefaling om å redusere kjøttinntaket. Her er det aller viktigst å redusere inntaket av bearbeidet og prosessert kjøtt.
Egg
Forbruket av egg har vært relativt stabilt de siste årene. Egg er skikkelig supermat og inneholder nesten all næring man trenger, bortsett fra vitamin C. Egg kan du servere til hele familien, og her finner du tips til hvordan.
Melk og meieriprodukter
Vi drikker generelt mindre søtmelk, men spiser mer yoghurt og ost. Inntaket av både smør og margarin har gått ned.
Yoghurt inneholder mange av de samme næringsstoffene som melk, men er i tillegg syrnet. Vi anbefaler de naturelle uten søtning og smak for å venne barna til den friske syrlige smaken helt fra starten av. Hvis du vil ha tips til hvilken yoghurt vi anbefaler, finner du det her.
Sukker
Inntaket av sukker har heldigvis gått nedover over tid, men gjorde et hopp under pandemien. Fortsatt er det gjennomsnittlige inntaket av sukker for høyt, med ca 12E%. Her trenger vi som samfunn å jobbe sammen for å få dette nedover.
Nå har det akkurat kommet en ny, tydeligere og strengere anbefaling om inntak av sukker til barn under 2 år, les mer om den her.
Et alternativ til søtt med sukker kan være bær, frukt og oppkuttede grønnsaker. Dette vil også kunne bidra til å øke inntaket av bær, frukt og grønnsaker. Vinn-vinn der altså! For eksempel bør alle instutisjoner som barnehage og skole innføre dette, og det vil også være i tråd med deres retningslinjer.
Prøv for eksempel vår populære frukt-på-pinne som du finner oppskrift på her.
Husk å følge Bare Bra Barnemat på Facebook her.
Følg Bare Bra Barnemat daglig på Instagram her.
Kilder
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/
